Kregah Bundolo

Bare snn at det er helt klart, jeg misliker blogging intenst. Det er noe med hele konseptet, bare masse random folk som legger ut random greier om seg selv, i den tro at andre random folk skal lese disse greiene og ta oppriktig interesse i det. Men, jeg er tilfeldigvis ganske glad i megselv. Jeg synes at jeg er ett s utrolig interessant menneske, at jeg vil dele hva jeg tenker med dere andre.

Shit. Jeg er som Jesus. Dypt, mann.

S, i god bloggetradisjon skriver jeg ikke om noe konkret i dag heller. Jeg har begynt se p nyheter. Det er da noe.

Det som er s genialt her, er jo at jeg kan skrive hva jeg vil, og dere vil tvinges til lese alt sammen. Eller, tvinges, dere kan jo for all del gi dere nr dere har lyst, men da gr dere jo glipp av sluttpoenget.

(Ja, det er ett sluttpoeng)

S, uansett, bursdagen min kom, og gikk, for omtrent en mned siden. N er jeg 17. Kjempegreier.

N tror jeg jeg vet hvor problemet ligger. Jo, for jeg tenker p en ting, typ "whoah, jeg ble 17 for ikke s lenge siden, skriv noe om det liksom", og s tenker jeg videre at "whoah, jlla god ide", for s skrive det ned. Nr jeg tenker, begynner jeg alle setningene med "whoah". Det bare er snn. Men uansett, digresjon. La oss fortsette.

Problemet er at nr jeg har skrevet en eller to setninger, s gidder jeg ikke skrive mer om det temaet. og det suger jo.

Ser du? To setninger. Hva var det jeg sa.

Gidder ikke engang skrive mer enn det om det faktum at jeg ikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jeg ikke fortsetter p ting.

Jeg gidder ikke en gang skrive mer om dette.

Det var ikke noe poeng, lurte deg.

(Eller var det, i seg selv, ett poeng?)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits