NO ADMITTANCE! (except on party business)

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg kjeder meg for tiden. Egentlig trodde jeg at jeg for en god stund siden hadde mistet evnen til kjede meg, siden jeg kunne (og kan) sitte i evigheter og gjr ingenting uten at det plagde meg det minste. Jeg fler det er viktig ppeke at jeg her ikke mener som i "sitte og lese en bok mens jeg hrer p musikk i tjue minutter"-ingenting, men som i ligge p ryggen i sofaen og studere taket. Dette anser jeg for vre en av mine virkelig store ferdigheter.

Men s etter en stund skjnte jeg det. Det er ikke det at jeg aldri kjeder meg lenger, det er bare det at de sm kjedsomhetene i hverdagen som oppstr nr man har en lang skoledag, eller m vente en time p bussen, virker som bagateller i forhold til de virkelig store, nrmest kosmiske kjedsomhetene, som for eksempel hvor utrolig lite som egentlig har skjedd i livet mitt s langt, og hvordan det kommer til fortsette med mindre jeg gjr noe snart, noe jeg, hvis jeg kjenner meg rett, aldri kommer til gjre.

N vet jeg at jeg skriver lange kjipe setninger (jeg vurderer fiske frem semikolonet), og det beklager jeg, men det er slikt som skjer nr en er trtt og kjeder seg. Det m dere nesten bare finne dere i, eller finne en annen blogg lese. Jeg liker at jeg bestemmer alt p denne bloggen.

Det er rett og slett livet som kjeder meg. Mennesker kjeder meg (med noen sjeldne unntak). Skolen kjeder meg. Frem- og fortiden kjeder meg. Jeg er ikke suicidal, det er ikke det. Vit at dersom ting skulle ta en slik vending, ville dere blogglesere vre de frste som fr vite det. Det er frynsegodet dere fr for holde ut alt maset.

Jeg liker at dette er min blogg, og at ett ftall mennesker vet om den. Den er min. Noen vil kanskje ikke vre enige i alle beslutninger jeg tar, men det fr vre deres problem. Demokrati er vel og bra, men her fr jeg ut litt av ikke-vre-diktatorfrustrasjonen min. Snn m det bare vre. P denne bloggen er jeg konge (den gr til Ragni, som sikkert er den eneste som skjnner sammenhengen mellom bloggnavnet og brukernavnet mitt, med mindre jeg undervurderer Agnes. Jeg tror ikke Henrik vet om denne bloggen, men man vet aldri).



Her er ett morsomt bilde av en katt, dere har vrt s flinke n at det fortjener dere.

2 kommentarer

Agnes

18.feb.2011 kl.09:43

Man kunne jo alltids segle til Singapore, der er det ikke kjedelig.

(Du undervurderer meg.)

Ragni

23.feb.2011 kl.16:30

Jeg hper virkelig ikke jeg kjeder deg? Isj.

Og takker for waits-referansen. N ble jeg glad.

(det hjelper litt tenke p mr waits nr trnderen p internatet setter p dansbnd og synger av full hals.. fy faen)

Skriv en ny kommentar

The One-eyed Man

The One-eyed Man

16, Bergen

Kategorier

Arkiv

hits