Att og fram er ikke like langt

Alts, egentlig har jeg ganske sansen for sn. Jeg synes det er jvlig fint, det blir lyst og flott, og... ja. Selv om det blir glatt og kaldt og vtt av det, har jeg greit se p de lyse sidene ved sn. Inntil i dag. Jeg skulle til byn, en tur med nedoverbakke, stort sett. Dessverre s fungerer verden slik at det som p vei ut er en nedoverbakke, fort blir til litt av en oppoverbakke p vei inn. Og, nr det snr og er glatt, s sliter bussene kraftig. Som bussen min gjorde. Den ble sittende bom fast i denne oppoverbakken, og jeg ble ndt til g resten av veien. Kjipt.

Etter en stund var jeg hjemme, og da kom jeg p at jeg hadde danse-, spansk- og bassprve i morgen. Lurer p ringe og si at jeg er for mentalt tilbakestende til g p skolen. Har mine tvil om det funker.

For all del, det er bare min egen feil, and all that jazz, men likevel. Litt synd er det i meg. Pittelitt. Det finnes egentlig ikke ord som kan beskrive hvorlei jeg er av skole n. Gleder meg til jeg er ferdig med shaiten. Det skal blir fint. Ikke nok med det, men om noen planlegger jeg flytte til england. Gleeeder meg. Farvel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

The One-eyed Man

The One-eyed Man

16, Bergen

Kategorier

Arkiv

hits