Kregah Bundolo

Bare snn at det er helt klart, jeg misliker blogging intenst. Det er noe med hele konseptet, bare masse random folk som legger ut random greier om seg selv, i den tro at andre random folk skal lese disse greiene og ta oppriktig interesse i det. Men, jeg er tilfeldigvis ganske glad i megselv. Jeg synes at jeg er ett s utrolig interessant menneske, at jeg vil dele hva jeg tenker med dere andre.

Shit. Jeg er som Jesus. Dypt, mann.

S, i god bloggetradisjon skriver jeg ikke om noe konkret i dag heller. Jeg har begynt se p nyheter. Det er da noe.

Det som er s genialt her, er jo at jeg kan skrive hva jeg vil, og dere vil tvinges til lese alt sammen. Eller, tvinges, dere kan jo for all del gi dere nr dere har lyst, men da gr dere jo glipp av sluttpoenget.

(Ja, det er ett sluttpoeng)

S, uansett, bursdagen min kom, og gikk, for omtrent en mned siden. N er jeg 17. Kjempegreier.

N tror jeg jeg vet hvor problemet ligger. Jo, for jeg tenker p en ting, typ "whoah, jeg ble 17 for ikke s lenge siden, skriv noe om det liksom", og s tenker jeg videre at "whoah, jlla god ide", for s skrive det ned. Nr jeg tenker, begynner jeg alle setningene med "whoah". Det bare er snn. Men uansett, digresjon. La oss fortsette.

Problemet er at nr jeg har skrevet en eller to setninger, s gidder jeg ikke skrive mer om det temaet. og det suger jo.

Ser du? To setninger. Hva var det jeg sa.

Gidder ikke engang skrive mer enn det om det faktum at jeg ikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jegikke gidder skrive mer enn det om det faktum at jeg ikke fortsetter p ting.

Jeg gidder ikke en gang skrive mer om dette.

Det var ikke noe poeng, lurte deg.

(Eller var det, i seg selv, ett poeng?)

Elsk meg i dur, og ikke i moll, elsk meg fra hofta, det er Rock 'n' Roll

Jeg er sliten. Det har vrt s jvlig mye i det siste, har ikke hatt en frihelg p sikkert halvannen mned. Men nok om meg. La oss snakke om meg!

Jeg skal nemlig p roskilde i sommer. Bandene jeg skal se er: Honningbarna, Mastodon, Maiden, PJ Harvey, Anna Calvi, Eyehategod, Autopsy, Parkway Drive, M.I.A., Kings of Leon, og mange fler. Det blir utrolig.

Jeg gleder meg generelt til sommeren. Bare det kunne g ute i T-skjorte og chille i byn uten f frostskader kommer til bli helt fantastisk. Og jeg gleder meg ogs til Rd Ungdom sin sommerleir. Den blir dritbra, og der br du ogs komme (legg merke til hvordan jeg tilpasser meg den nye tida ved henvende meg direkte til leseren. High-tech).

Vi har ftt ny gitarforsterker hjemme. Det er en fin VOX rrforsterker, og det er skikkelig fin romklang i den, hvis du har hrt "Bang Bang (my baby shot me down)" av Nancy Sinatra, s vet du snn ca hva det gr i.

Ellers vurderer jeg lage en fake rosablogg, komplett med sminketips, dagens outfit og lignende. Jeg m bare.... gidde.

Og giddalaushet oreger livet mitt for yeblikket.

I tre r hadde jeg roser

Jeg leste V for Vendetta igjen. Tabbe, jeg blir helt r i hodet av slikt. Da hjelper det heller ikke at jeg akkurat var og s Fargo p kino, som er en av verdens fineste filmner. Eller at jeg for en kort tid siden leste "Brave New World", en bok som er forstyrrende p s mange mter.

Skolen er like kjip som alltid. Vi har om lyrikk i norsken. Det suger. Big time. Jeg skrev ett haiku:

Musikklinje, ja

Suger alt liv ut av deg

Jeg skulle skt TIP

N er jo ikke jeg en hund

N om dagen har jeg omsider ftt meg ett band, som jeg har hatt ett par vinger med. Det ligger an til storhet, jeg bare sier det.

Jeg har en teori hva angr hunder. Du vet, disse sm skapningene mange liker ha i huset sitt slik at de kan mate, klappe og g p tur med dyret. Man sier at det finnes mange slags hunder, men egentlig vet vi at alle hunder er av n og samme art: Canis Lupus. Grulv.

Poenget er at siden tidenes morgen har dette dyret, ulv eller hund eller hva du vil kalle det, levd som flokkdyr. Det er en grunn til at det nesten aldri blir fortalt om enslige ulver som springer rundt, men heller store flokker av dyrene. Og dette gir jo mening, siden hunder liker seg med mennesker. Sumarium: Hunder lever flokk med mennesker, men er vant til leve sammen med flere individer av samme art, noe som sikkert skaper forvirring nr de kun omgs mennesker. Summa Sumarium: Tror hunder at de er mennesker?

Tenk p det. En hund er jo vant til at de som er i flokken dens er av samme art. Og nr hunden ser at alle de andre i flokken er mennesker, vil ikke da denne hunden g ut ifra at den ogs er ett menneske?

Jeg skal forlate temaet mens dere har dette viktige sprsmlet i hodet. La det vri og vende dere, la eksistensialismen forderve dere til dere kun sitter igjen med dere selv, verden og ett gnagene raseri som spiser deg opp innvendig.

Og en hund.

NO ADMITTANCE! (except on party business)

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg kjeder meg for tiden. Egentlig trodde jeg at jeg for en god stund siden hadde mistet evnen til kjede meg, siden jeg kunne (og kan) sitte i evigheter og gjr ingenting uten at det plagde meg det minste. Jeg fler det er viktig ppeke at jeg her ikke mener som i "sitte og lese en bok mens jeg hrer p musikk i tjue minutter"-ingenting, men som i ligge p ryggen i sofaen og studere taket. Dette anser jeg for vre en av mine virkelig store ferdigheter.

Men s etter en stund skjnte jeg det. Det er ikke det at jeg aldri kjeder meg lenger, det er bare det at de sm kjedsomhetene i hverdagen som oppstr nr man har en lang skoledag, eller m vente en time p bussen, virker som bagateller i forhold til de virkelig store, nrmest kosmiske kjedsomhetene, som for eksempel hvor utrolig lite som egentlig har skjedd i livet mitt s langt, og hvordan det kommer til fortsette med mindre jeg gjr noe snart, noe jeg, hvis jeg kjenner meg rett, aldri kommer til gjre.

N vet jeg at jeg skriver lange kjipe setninger (jeg vurderer fiske frem semikolonet), og det beklager jeg, men det er slikt som skjer nr en er trtt og kjeder seg. Det m dere nesten bare finne dere i, eller finne en annen blogg lese. Jeg liker at jeg bestemmer alt p denne bloggen.

Det er rett og slett livet som kjeder meg. Mennesker kjeder meg (med noen sjeldne unntak). Skolen kjeder meg. Frem- og fortiden kjeder meg. Jeg er ikke suicidal, det er ikke det. Vit at dersom ting skulle ta en slik vending, ville dere blogglesere vre de frste som fr vite det. Det er frynsegodet dere fr for holde ut alt maset.

Jeg liker at dette er min blogg, og at ett ftall mennesker vet om den. Den er min. Noen vil kanskje ikke vre enige i alle beslutninger jeg tar, men det fr vre deres problem. Demokrati er vel og bra, men her fr jeg ut litt av ikke-vre-diktatorfrustrasjonen min. Snn m det bare vre. P denne bloggen er jeg konge (den gr til Ragni, som sikkert er den eneste som skjnner sammenhengen mellom bloggnavnet og brukernavnet mitt, med mindre jeg undervurderer Agnes. Jeg tror ikke Henrik vet om denne bloggen, men man vet aldri).



Her er ett morsomt bilde av en katt, dere har vrt s flinke n at det fortjener dere.

"Va en skredder, sku kledd d naken"

h, hei.

Jeg har absolutt ingenting skrive om. Nada. Null og niks. Jeg gjr ett forsk likevel, for Agnes sin skyld.

Jeg skal p Roskilde i sommer, noe jeg gleder meg stort til. Maiden, Ice Age, PJ Harvey, Anna Calvi og mange fler. Gleeeeeder meg.

N sjekker jeg ut de bandene p spotify. Ice Age er definitivt ett av mine nye favorittband, og jeg gleder meg stort til se dem live. Og jeg skal lett delta p dette:

Ohyes.

Og btw, hr p Krkeslv. De er fine.

"Hvem blogger, sa du?"

Oida. Jeg fant plutselig ut at jeg hadde en blogg. Bra pinlig.

N ser jeg p "Dating i mrket". Det er egentlig sykt space at ett slikt program gr p nrk, og ikke liksom tv3 eller TVnorge. Jeg vettafaen, men det er s sykt.... Paradise Hotel. Meh.

N for tiden gr dagene sin vante gang. Men jeg har bestemt meg for at p tirsdag fr det bre eller briste. Det gir vel egentlig bare mening for n eneste person i hele verden, menmen.

Jeg vil forresten dedikere dette innlegget til min mor. Dette fantastiske vesenet har vrt i England nylig, og hun er typen til kjpe med seg presanger til avkommet sitt. Jeg fikk (fra mest awesome til mindre awesome) de tre frste Sandman-bkene, en T-skjorte med gitar p som kan spilles p, og en pakke med kort som det str diverse klassiske riff p i tablaturform. Mor, du skjemmer meg bort.

(Ikke at hun ser det, i og med at hun ikke vet at denne bloggen eksisterer).

Gud, hvor jeg elsker Neil Gaiman.

Angstskrik fra Saueyaeieren

Hei.

Jeg kan huske at det meste eskalerte en gang jeg var p hyttetur med noen venninner. Det var meg og to andre, i selskap av noen flasker vin. Vi satt i sofaen og pratet og mimret og alt slikt, og etter en stund mtte jeg svare naturens kall og g ut og pisse. Da jeg kom inn igjen satt venninnene mine i sofaen og klinte, fullstendig avkledd. De s p meg og smilte, og jeg gikk mot dem idet jeg pnet buksesmekken og-

Virket det? Wohoo.

Jeg fikk det for meg at jeg har ganske f lesere, s jeg tenkte jeg skulle trekke til meg noen pervoer. Om jeg lykkes kan diskuteres, men legg gjerne igjen en kommentar dersom det frste avsnittet var grunnen til at du er her.

N sitter jeg og spiser epler og hrer p beatles. Egentlig burde jeg ve p piano, men men. Tar det seinere.

For en stund siden var det noen som spurte meg om jeg hadde ett ml med livet. Om jeg hadde noe jeg ville gjre i lpet av livet, som jeg seinere kan se tilbake p og si "n ja,detfikk jeg n gjort iaffal". Dette har jeg tenkt litt p, og jeg kom p noe passe ambisist: Jeg skal, p ett eller annet tidspunkt i livet, kunne si at jeg spiller alle strengeinstrumenter.

Ja, det innebrer hardingfele, harpe, sitar, cembalo, banjo, og alle de sre instrumentene. Jeg har i det minste en slags slagplan. Jeg kan gitar og bass fra fr, og jeg tenker at bass til fretless bass ikke er noe stort sprang. Da blir det ikke like vanskelig konvertere til kontrabass, fr jeg tar cello, bratsj, fiolin og hardingfele. Resten tar jeg som det kommer.

Og det er vel egentlig hele motivasjonen min for livet generelt, egentlig. Jeg har en plan om ske p LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) etter ett r folkehgskole etter videregende, og lengre enn det har jeg egentlig ikke planlagt. Som den optimisten jeg er tror jeg dette gr bra, men jeg aner ikke hva jeg skal gjre etterp. Nvel.



The Wombats gikk p LIPA.

Att og fram er ikke like langt

Alts, egentlig har jeg ganske sansen for sn. Jeg synes det er jvlig fint, det blir lyst og flott, og... ja. Selv om det blir glatt og kaldt og vtt av det, har jeg greit se p de lyse sidene ved sn. Inntil i dag. Jeg skulle til byn, en tur med nedoverbakke, stort sett. Dessverre s fungerer verden slik at det som p vei ut er en nedoverbakke, fort blir til litt av en oppoverbakke p vei inn. Og, nr det snr og er glatt, s sliter bussene kraftig. Som bussen min gjorde. Den ble sittende bom fast i denne oppoverbakken, og jeg ble ndt til g resten av veien. Kjipt.

Etter en stund var jeg hjemme, og da kom jeg p at jeg hadde danse-, spansk- og bassprve i morgen. Lurer p ringe og si at jeg er for mentalt tilbakestende til g p skolen. Har mine tvil om det funker.

For all del, det er bare min egen feil, and all that jazz, men likevel. Litt synd er det i meg. Pittelitt. Det finnes egentlig ikke ord som kan beskrive hvorlei jeg er av skole n. Gleder meg til jeg er ferdig med shaiten. Det skal blir fint. Ikke nok med det, men om noen planlegger jeg flytte til england. Gleeeder meg. Farvel.

Angende koffein

Dette innlegget vil jeg dedikere til verdens beste molekyl:C8H10 N4O2, eller "koffein", som det kalles p folkemunne. Dette fantastiske stoffet gjr at du ikke sovner, at du reagerer raskere p ting, og at du lettere irriterer deg over ting! Gud, som jeg elsker dette stoffet.

Dette stoffet, hvis fantastiskhet vi allerede har etablert, er det som holder meg gende gjennom lange, kjipe skoledager. Nr jeg sitter p Vgen med en god bok, s gjr kaffeinet og nikotinet at form og humr er p topp.



NAM

Les mer i arkivet Mai 2011 April 2011 Mars 2011
hits